Jeg leser Glåmdalen hver dag. Jeg får med meg ”Lesernes mening”, SMS-spalten og meningsutvekslingene i nettutgaven. Det slår meg at det er veldig vanlig å mistro politikere. Det er liksom helt greit å betrakte politikere som en egen rase med en ikke så veldig godt skjult agenda – nemlig å mele sin egen kake og dyrke sitt ego. Det er gangbart å kritisere ”dissa politikera” som ikke skjønner noe, som ikke kan noe, som i alle fall ikke har satt seg inn i sakene og som uten unntak tar feil beslutninger, prioriterer galt og fremmer sine egne egoistiske interesser. Mistenksomheten råder og magesyren bobler i anonyme Hedmarks-mager.

Hva er en politiker – eller nærmere bestemt – hva er en lokalpolitiker? Det er nemlig en viss forskjell på en heltids Stortingspolitiker og en deltids lokalpolitiker med full jobb ved siden av. Er de utenomjordiske vesener som har invadert planeten, forkledd som vanlige mennesker men som kun har til hensikt å frustrere, irritere og lure oss ”vanlige” folk? Eller er de i realiteten vanlige folk som bare er en anelse mer engasjert enn deg og meg, og som faktisk har et ønske om å utgjøre en forskjell og skape varige verdier, vanlige folk som er villige til å legge hodet på blokka for å forfekte synspunkter og saker på vegne av en større eller mindre gruppe mennesker, vanlige folk som bruker fritiden sin på å kjempe for det de tror vil være et bedre samfunn for deg og meg, våre foreldre og våre barn?

Av Lasse Andreassen

Av Kongsvinger Venstres 2. kandidat Inger Noer

De siste 4 årene har Venstre i Kongsvinger hatt et fruktbart samarbeid med Ap, H og Sp. Venstres Anne Rikvold Jess har vært leder for utvalg for oppvekst. Vi synes vi har fått til mye.

Tirsdag har ordførerkandidat Aud Marie Bryn et stort innlegg i Glåmdalen. Det er på mange måter hennes politiske plattform som mulig ordfører hun skisserer. Etter å ha lest det, har jeg en del spørsmål:

1. Hvilke tiltak vil Arbeiderpartiet gjøre for å «legge til rette for gründere og småbedrifter»? Bryn bruker halve innlegget på å skrive om hvor viktig arbeidsplasser er, men jeg finner ikke ETT eneste tiltak for å skaffe arbeidsplasser.

Kongsvinger har mye å være stolt av med sin flotte beliggenhet i kort avstand til Oslo.

Jeg mener Kongsvinger har potensiale for å bli en perle.

En viktig utfordring vi stadig jobber med, er opprettholdelsen av livskvalitet i utkantene. Bygda blir større og større i og med at tettsteder mister sine tilbud og det meste sentraliseres.

Hovedproblemet som har medført denne sentraliseringen, og som fortsatt er vår største trussel mot utkantene, er de stadige krav til effektivisering. Alle forstår at rent økonomisk isolert sett så er det økomomi i å samle funksjoner og tilbud på sentrale enheter enn å ha de spredt runt om.

Kongsvingers beliggenhet er helt suveren med tanke på å være en studentby. Vi må bare skjønne hvor bra beliggenhet vi faktisk har.

Den tid er over når folk gikk rett fra realskolen og inn i arbeidslivet, og da i stor hovedsak inn i primærnæringen i vårt distrikt. Verden har forandret seg, Kongsvinger har forandret seg, og vi henger på hælene når det gjelder å holde på, og tiltrekke oss unge mennesker under utdanning, etablering og dermed arbeidstakere/entreprenører med god utdanning. Dette fører også med seg at vi dermed mister godt kvalifiserte mennesker til andre steder, noe som igjen fører med seg at næringslivet ikke ser det som attraktivt å holde til her.

Idrett og idrettsaktiviteter har fått liten eller ingen plass i de politiske partiers erklæringer foran høstens kommunevalg. Det kan derfor være interessant å få synliggjort politikernes tanker om idrettens plass i kommunen og regionalt.

Anlegg, drift, vedlikehold

Det er et alvorlig problem at vi har lovfestet rett til videregående opplæring, uten at mange elever faktisk får mulighet til å gjennomføre sin utdanning. Problemet er størst i yrkesfagene, der det er nødvendig med praktisk, reell lærlingpraksis i offentlig eller privat sektor for å oppnå bevis på fullført utdanning.

AP og SV går nå i bresjen for å innføre nok en lovfestet rettighet. Nå er det om å gjøre å få på plass en lov som gir alle elever rett til lærlingeplass. Hvorfor det? Hvis det ikke fins lærlingeplasser nok, hjelper det vel ikke med en ny lov? Skal jeg, som privat næringdrivende, kunne tvinges til å ta inn lærlinger som jeg ikke ønsker å ta inn? Forslaget er hinsides all fornuft, og helt ubrukelig. Vi trenger færre lover og reguleringer, ikke flere. Alle som etterlyser markante forskjeller mellom partiene, bør merke seg dette synet. Hva skal vi med lover som er dømt nord og ned før de en gang er vedtatt? Venstre er ikke prinsipielt imot lovpålegg, men de må ha en hensikt og de må virke.

Flere har henvendt seg til meg for å høre Kongsvingers Venstres syn på den nye RV 2s videre vei gjennom byen. Det er et stort informasjonsbehov, som tydeligvis ikke er ivaretatt til nå. Jeg har brukt litt tid på å sette meg grundig inn i saken. Dette er hva jeg fant:

Den nye firefelts RV 2 skal nå fullføres fra Kløfta til Kongsvinger. Her ender veien på sydsiden av Glomma, i rundkjøringen på Kurudsand. Hva som videre skal skje er ikke avgjort. Enkelte frykter ”en firefelts motorvei gjennom sentrum syd” og ser for seg andre skrekkscenarioer. Det blir aldri aktuelt. Når veien står ferdig til Kurudsand, vil trafikken bli ledet rett fram og inn på nåværende RV2-trasé langs Glomma til rundkjøringen ved Sundehjørnet. Her blir trafikken nordover mot Brandval sendt via RV 20, mens trafikken mot Sverige vil gå på det eksisterende veinettet. Slik vil det sannsynligvis være i flere tiår. En oppgradering av veien mellom Sundehjørnet og Rasta til smal firefelts vei er i stamvegplanen planlagt utført i tidsrommet 2030 – 2040. Andre utbygginger er ikke en gang inne i stamvegplanen, hvilket betyr at det er urealistisk å se for seg noe sånt før tidligst i 2040 – 2050, dersom vi skulle ønske noe i den retning – for eksempel en tunnelløsning under Holtberget til Rasta. Baksiden av den medaljen er jo at all trafikk ledes utenom byen, med store tap for næringslivet.

For kort tid tilbake var alle partier i Kongsvinger enige om at det skal gjøres en utredning for å få frem et godt beslutningsgrunnlag for fremtidig skolestruktur . Det er fornuftig for å unngå at beslutningene blir gjort på grunnlag av udokumentert ”synsing”.

Nå, kort tid før utredningen skal fremlegges for politisk gjennomgang, opplever vi at Venstre, SV og Pensjonistpartiet allerede har bestemt seg for hva de mener, og det uten overbevisende begrunnelse.

I Glåmdalen tirsdag 16. ser jeg at Mona Oksvoll er svært kritisk til at jeg kom til å kalle Eidemsgate i Kongsvinger for en ”vegstump” i kommunestyret. Et par hundre meter av en fylkesvei får fort den betegnelsen, men uansett mente jeg ikke noe nedverdigende med det. Jeg har full respekt for det engasjement og de følelser som fremkom i forbindelse med planlegingen av Eidemsgate.

For å sikre velferden for kommende generasjoner, trenger Norge mange nye bedrifter. Kommunene trenger folk som er villige til å satse og skape arbeidsplasser. I dag er det et sjansespill å starte egen virksomhet. Venstre kjemper hardt for å innføre bedre vilkår for etablerere og småbedrifter. Det er ingen god løsning å oppmuntre ivrige gründere til å starte nye virksomheter, hvis de på forhånd nærmest er nederlagsdømt. Nystartede bedrifter har sin vanskeligste periode 2 – 3 år etter oppstart – og da har alle statlige og kommunale klakører for lengst gått hjem. Plutselig er det ingen hjelp eller oppmuntring å få.

Jeg snakker av dyrekjøpt erfaring. Selv fikk jeg finanskrisen midt i fleisen. Som leverandør både av reklame og journalistiske produkter til fag- og spesialpressen, opplevde jeg at bryteren ble slått av bokstavelig talt over natta. Regjeringen ilte til med hjelp til bankene, gigantkonsernene og forsikringsbransjen. Vi som drev mindre bedrifter tenkte da at myndighetene i det minste ville myke opp krav og frister for moms, skatt og gebyrer. Det kunne de enkelt ha gjort gjennom å gi kommunekasserere og fylkesskattekontorer føringer om å være samarbeidsvillige og hjelpsomme. NAV kunne fått beskjed om å stille opp for å forhindre unødvendige konkurser. Men det motsatte skjedde. Kravene ble skjerpet, og Statens Innkrevingssentral fikk ekstra harde dager på jobben. Jeg ønsker å gi Kongsvinger kommune ros for å være meget fleksible så lenge de kunne, med hensyn til å dele opp innbetalinger osv. Men dagen kom da de fikk beskjed om at det fikk de ikke lenger lov til. Selv ble jeg sykmeldt og meget bitter over å ha betalt millioner i skatt og moms i nesten 30 år. Huset ble med nød og neppe berget gjennom salg av private eiendeler, og Staten har fått sitt. Jeg er ikke lenger bitter. Jeg er forbanna, og det er en viktig grunn til at jeg har engasjert meg i lokalpolitikken.

Debatten om kommunens ungdomsskoler lurer i vannskorpa. Diskusjonen er høyaktuell og situasjonen må avklares snarest, men utfordringen melder seg på det verst tenkelige tidspunktet i kommunepolitikken, nemlig i det vindstille tomrommet mellom to kommunestyrer. Det sittende kommunestyret har med rette valgt å overlate denne viktige avgjørelsen til de påtroppende folkevalgte representantene.

I de lokale partiprogrammene jeg har fått tid til å lese, har jeg ikke funnet noen klare meninger om hvordan vår fremtidige ungdomsskolestruktur bør være. FrP varsler for eksempel at de vil ”følge utviklingen med argusøyne”, noe jeg tolker som at de allerede har bestemt seg for å betrakte prosessen fra sidevogna, baksetet eller tribunen. Venstre vil være med å bestemme dette, og har tatt et standpunkt ut i fra det vi i dag vet om alternativene. Det syns vi kommunens innbyggere fortjener å få vite før de avgir sin stemme 12. september.

Tillater meg å referere til et innlegg fra valgsonen for Nes. Det handler om at man ikke bare kan fylle på med nye, aktverdige, ting som man må lære ungene i skolen, men kanskje snarere snevre inn “fagkretsen” litt, for faktisk å få nok tid til å lære bort det som er viktigst.

Les mer …

Majoriteten i Kongsvingers kommunestyret syntes ikke å ha forstått den negative effekt kommunal overstyring av privat eiendoms og avtalerett, strengere enn lokaldemokrati og lover krever, har på samfunnsbyggingen. Dette kom klart fram i kommunestyret 19.05.11 i sak 050.11 om kommunens retningslinjer for praktisering av jord og konsesjonsloven.

Samspillet mellom lovene og de demokratiske avgjørelser tillater at vi kan gjøre Kongsvinger til en bedre Ja –kommune. Det er viktig for å gi Kongsvinger den vekst man tilstrever for å skape det livskraftige regionsenteret man ønsker. Undertegnede hadde følgende forslag:

Siste dagers misvisende medieoppslag og debattinnlegg angående kriminelle asylsøkere og personer uten lovlig opphold kan ikke stå uimotsagt. Høyresiden fremstiller det som om Regjeringen ønsker å spre småkriminelle rundt om i landet, det er ikke riktig.

Justisminister Knut Storberget presiserte forrige onsdag i en egen pressemelding det som tidligere var gått ut fra Statsministerens kontor. Denne presiseringen ser ut til å gå hus forbi høyresidens tilhengere.

Kongsvinger Venstre var til stede på teaterkonferansen 2011, der Teater i Glåmdal (TIG) blant annet orienterte om sin virksomhet. Ingen ble overrasket over å høre at vi har dyktige folk og et rikt kultur- og teaterliv i regionen. Det som derimot overrasket undertegnede, er TIGs enorme evne til å lage gull av gråstein.

Med kritikerroste Heidi Linde og Levi Henriksen som siste tilskudd på stjernehimmelen, har Kongsvinger og Sør-Hedmark virkelig etablert seg som en kunst- og forfatterby. Et fortrinn som kan utnyttes på en rekke områder, alt fra intern selvrespekt til turistmagnet og utdanning. Likevel er kunstnere som Jonas Lie, Erik Werenskiold, Åsta Holt og Sigurd Hoel relativt usynlige i hverdagen, og Eidskog kan vel takke et aktivt Børli-selskap for at Hans Børli er synlig. Hva har lokalpolitikere tenkt å gjøre med denne “naturressursen”?

Den 1. februar i år sendte Kongsvinger demensforening, Sykehjemsaksjonen i Kongsvinger og Kongsvinger Eldreråd følgende brev til de politiske partiene som stiller til valg i Kongsvinger: