Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Lesernesglåmdalen (fredag 26. august 2011). Les mer om roperten… Nei til lovfestet lærlingeplassDet er et alvorlig problem at vi har lovfestet rett til videregående opplæring, uten at mange elever faktisk får mulighet til å gjennomføre sin utdanning. Problemet er størst i yrkesfagene, der det er nødvendig med praktisk, reell lærlingpraksis i offentlig eller privat sektor for å oppnå bevis på fullført utdanning. AP og SV går nå i bresjen for å innføre nok en lovfestet rettighet. Nå er det om å gjøre å få på plass en lov som gir alle elever rett til lærlingeplass. Hvorfor det? Hvis det ikke fins lærlingeplasser nok, hjelper det vel ikke med en ny lov? Skal jeg, som privat næringdrivende, kunne tvinges til å ta inn lærlinger som jeg ikke ønsker å ta inn? Forslaget er hinsides all fornuft, og helt ubrukelig. Vi trenger færre lover og reguleringer, ikke flere. Alle som etterlyser markante forskjeller mellom partiene, bør merke seg dette synet. Hva skal vi med lover som er dømt nord og ned før de en gang er vedtatt? Venstre er ikke prinsipielt imot lovpålegg, men de må ha en hensikt og de må virke. Venstre og Kongsvinger Venstre tror på motivasjon fremfor tvang. Den eneste rette veien å gå etter at man har lovfestet retten til videregående utdanning for alle, er å sørge for at rammebetingelsene matcher påleggene. Bedriftene syns nå at lærlingeordingen koster mer enn den smaker. For øvrig er de fleste positive til ordningen. Man kan ikke forvente at en bedrift med krav til lønnsomhet skal gå inn i et tapsprosjekt med åpne øyne. Lærlinger krever massiv oppfølging, og det tar tid før de har lært nok til at de kan gi noe tilbake til sin vertsbedrift. Det er ok, og det vet også vertsbedriftene. Det regjeringen kan og bør gjøre, er å redusere eller fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger og øke det økonomiske bidraget til bedriftene som velger å ta utfordringen. Jeg har selv gjennomført en undersøkelse blant grafiske bedrifter, som ganske unisont svarer at lærlingeordningen er bra, men betingelsene er for belastende. Bransjen sliter, samtidig som de har behov for kvalifiserte fagfolk i årene som kommer. Ordningen trenger en justering, men ikke en revolusjon. I Kongsvinger kommune kan vi pålegge våre virksomheter å ta inn lærlinger. Det bør ikke være nødvendig. Lærlinger er en ressurs som betaler seg mange ganger hvis man tenker langsiktig. Det skal vi politikere huske på. Venstre er gjerne med på å presse de kommunale virksomhetene litt. Til det private næringslivet er det ikke annet å si enn at vi oppfordrer alle bedrifter til å bruke muligheten. Det fins erfaringstall fra hele landet som gir en generell pekepinn på hvor mange lærlingeplasser en kommune trenger. Én lærling pr 1000 innbyggere er et hyppig forekommende anslag, men det varierer selvsagt både med studietilbudet og den enkelte kommunes næringslivsstruktur. For Kongsvingers vedkommende, skulle dette bety at vi trenger ca 17 – 20 lærlingeplasser hvert år. Det bør være mulig å få til dette og mer til. Kongsvinger Venstre vil forfølge saken både lokalt og på riksplanet. Men en lovfestet rett som er uten forankring i virkeligheten vil vi aldri stemme for. Lasse Andreassen
Vist 157 ganger. Følges av 5 personer. 
Annonse 
0
0
| |||||||||||||||||||||
Kommentarer
Godt å se at vi på et punkt er enige: lærlinger skal få lærlingsplass. Forskjellen er hvordan vi vil løse det og hva vi mener er den beste løsningen. Og det er jo forsåvidt bra at ikke alle er enige, for da vil vi ikke kunne få den beste løsningen tror jeg. Men det AP og AUF vet er jo at det er mye som må tas hensyn til om vi lovfester retten til lærlingsplass, nettop fordi selvstendig næringsdrivende ikke skal slite økonomisk fordi de får inn en lærling. Det er ikke så lett som å bare lovfeste retten, det er mange punkter under som vi vet vi må ta hensyn til. Men det vet vi veldig godt, og det er viktig å få frem også.
Godt valg!
- lovfresting av lærlig-plass burde egentlig starte i småskolen. For mange unge med mindre gode teoretiske muligheter men med håndlag for praktiske gjøremål, blir det tatt liten eller ikkenoe hensyn til i vår skole.
De unge i denna kategorien sliter gjennom 10 år eller meir. 3 år til med fag som denna gruppen avskyr, og føler seg fremmed overfor, kan gjøre selv den mest fredlige til et rasende individ.
Husk mange har opplevd alle disse åra som regelrett skoletapere.
Arne: etter min mening er det tilpasset opplæring du snakker om og ikke lærlingeplasser. Og der er Venstre helt enig med deg. Måten jeg lærer best på er forskjellig fra måten du lærer best på. Derfor ønsker Venstre en langt mer individuelt tilpasset skolehverdag, hvor man kan utvikle sitt potensiale etter hva som passer best for hver enkelt. I dag er det heller dessverre slik at elever blir tilpasset et system, ikke systemet som tilpasses elevene…
Arne Normann berører også en annen problemstilling som er verdt å diskutere; nemlig fordelingen mellom teori og praksis i yrkesfagene. Venstre er helt overbevist om at det er nødvendig med teori på alle linjer, men det er all grunn til å diskutere hvor mye teori som trengs og hvilke tepretiske kunnskaper som trengs. Det kan for eksempel ikke være tvil om at alle i dag må ha grunnleggende skrive-, lese- og regneferdigheter, noen språkferdigheter osv. Men kjeg kan være enig med dem som hevder at engelsk poesi kanskje bør erstattes med engelske brukermanualer osv i faget man studerer. Dette går det an å bli enige om!
Men igjen: Hva har dette med lokalpolitikk å gjøre??
Saken er lokalpolitisk i den forstand at kommunen kan pålegge eller stimulere sine virksomheter til å ta inn flere lærlinger, og også jobbe for at de private bedriftene tar inn flere. Men særlig mer enn det kan vi ikke gjøre.
Hvor mange lærlinger har kommunen, og hvor mange mangler plass, og har kommunen virksomheter som trenger lærlinger i de fagene det er lærlinger? Det er jo interessante spørsmål i så måte. Når det gjelder lovpålagt rett til opplæring virker det ikke som om hensikten er å pålegge enkeltbedrifter å skaffe lærlingplass, men derimot å stimulere til at kommunene (som vel har ansvaret for opplæringen) sørger for at det stilles riktige inscentiver til rådighet for å skaffe nok lærlingplasser. Ikke skyt ned forslaget før du har satt deg skikkelig inn i det i alle fall!
Uansett er det jo ikke det lovforslaget noe som vil påvirkes av kommunevalget, så jeg skjønner ikke helt hvorfor man bruker mye tid og krefter på det. Kan du ikke heller si hvordan dere vil skaffe lærlingplasser til de som ikke har det, hvordan dere vil bedre utdanningstilbudet på Kongsvinger (som ligger godt nede i bunnsjiktet på nasjonal basis), hvordan dere vil gjøre det mer attraktivt for unge mennesker mellom 20 og 35 å enten bli eller å bosette seg her, og hvordan dere vil utvikle byrommet videre: Skal det være to byer på hver sin side av elva eller èn hovedby? Dette blir spørsmål som Kongsvingerfolk vil lure på i årene fremover, og da er det merkelig å bruke tiden sin på et lovforslag som
a) ikke er konkretisert og
b) ikke er relevant for kommunevalget
Det blir litt for lettvindt å skyve manglende læringsforutsetninger til side ved å si; at detta er itte vårt bord i ei kommunekamp om folks stemmer. Det blir ingen endring på situasjonen fra sentralt hold, selv under et regjeringsvalg, og i tilfelle bare som et nytt lovforslag – der alt blir regulert på nytt, selv det som var bra fra tidligere lov -værk.
Lærlingeplasser for Kongsvinger kommer i et underlig lys når AP jobber for å få fleire unge til å fullføre videregående i praktiske retninger, når debatten her dreier seg om fleire lærlingeplasser, når lærlingeplasser er et økonomisk spørsmål, og enkelte bedrifter ønsker helst ikke å benytte unge fra videregående opplæring. Er det noen av dere som har spurt hvorfor? Jeg er redd vi stadig møter oss sjæl i døra før vi er villig til å søke kjernen av problema!