Av Lasse Andreassen
Ordførerkandidat for Kongsvinger Venstre
Fagpresseredaktør, journalist og tekstforfatter

Som 1. kandidat for et parti i posisjon, finner jeg det naturlig å stille meg til disposisjon også til rollen som ordfører, kommunens fremste tillitsvalgte. Det er sikkert litt frekt, siden jeg tilhører dem som ikke er født her og som bare for åtte år siden ikke visste forskjell på Kongsvinger og den andre byen.

Nå har jeg bodd her en stund, og jeg tror jeg kan påstå at jeg har involvert meg i mangt og mye for å bli kjent med folk og by. Det har først og fremst vært i egen interesse, det skal sies. For enten vi snakker om innvandring fra Oslo-området eller Somalia, tror jeg det er vesentlig at man engasjerer seg i alt som måtte fange interesse. Da får man fort et nettverk. Nå er jeg blitt så glåmdølete at jeg kvier meg stort for å kjøre bil i Oslo. Det går jo så treigt der! Her har jeg fem minutter til postkontoret. Når jeg bodde i Oslo tok det en halvtime. Vi har mye verdifull livskvalitet å forvalte i en kommune som vår, og jeg er klar for å bli med på det.

Så hva vil en innflytter med Kongsvinger? Først av alt vil jeg si at jeg tror jeg ser kvaliteter i dette samfunnet som mange innfødte ikke ser tydelig nok, antakelig ut fra en forestilling om at det meste er bedre andre steder. Imidlertid har vi blant annet et kulturliv som savner sidestykke og rike naturressurser som kan brukes og utvikles i det uendelige. Der fins det mye upløyd mark, spesielt på markedsføringen av regionen og koordinering av tilbud med tanke på turisme.

Vi har også problemer. Rusmisbruk i videste forstand er ett av dem, og der har vi en jobb å gjøre. Eldreomsorg, sosiale hjelpetiltak, skoler og helsetilbud er andre utfordringer som må tas på alvor. For ikke å snakke om kollektivtrafikken, som trenger et realt løft.

Men vårt største problem er noe alle politikere og partier er nødt til å fokusere på. Det er ikke et spesielt Kongsvinger-problem, for det samme skjer overalt: Vi blir flere eldre og færre yngre. Det dør flere enn det fødes. Det betyr at vi står overfor seriøse problemer med hensyn til finansiering av sosiale goder om få år, hvis vi ikke klarer å snu utviklingen. Noen må forsørge de gamle og noen må drive butikk som gir arbeidsplasser. Altså trenger vi folk. Og vi trenger yrkesaktive folk, aller helst barnefamilier. Det verste scenarioet er at utflyttede glåmdøler vender hjem for å nyte sin alderdom på gamle trakter, uten at dette balanseres opp med innflyttere som kan skape verdier for fellesskapet og finansiere trygder, pensjoner, helse og omsorg. Det er mulig. Vår nesten-nabo Ullensaker opplever en befolkningsvekst i Norgestoppen.

Mitt overordnede mål i politikken blir dermed litt tannløst. Vi må rett og slett skape en bra by og kommune som folk ønsker å bo i. Vi må jobbe for at færrest mulig flytter herfra og flest mulig flytter hit. Så enkelt er det. Men det er jaggu ikke lett.

Som kommunepolitiker for Venstre vil jeg bruke de virkemidlene mitt parti tror på: Motivasjon og stimulans fremfor lover og påbud. Kommunal velvilje, oppmyking av firkanta regler og aktiv tilrettelegging for tilvekst i næringslivet. Respekt for miljøet og våre etterkommere. Økt innsats på utdanning, forskning og oppvekstvilkår. Anerkjennelse og støtte til småbedrifter og enkeltpersonforetak. Sosiale tiltak som treffer der de trengs. Et kollektivtilbud som fungerer i Kongsvinger by, ut i distriktene og i retning Oslo og Gardermoen. Et levende sentrum i en by som er presentabel, som har et liv også etter kl. 1800 og som gir rom for givende aktiviteter både på kultur-, idretts- og restaurantfronten. Mye av dette er utredet og tenkt på allerede. Nå har vi fire år på å få det til. Alt går ikke, men mye går, hvis vi jobber sammen.

Jeg ber om din stemme på mandag, fordi jeg mener at kommunen har godt av et sterkt innslag av Venstres verdier de neste fire årene.